Hva innebærer det?

Scenarioet innebærer at ungdomsskolene i sentrum samles i én felles ungdomsskole. Det åpnes også for at ungdomstrinnselever fra Jøa, Otterøy og Bangsund kan inngå i samme skole. Dette vil i praksis bety en større og mer samlet ungdomsskole med flere elever på hvert trinn.

Sosial robusthet og læringsmiljø

En større ungdomsskole gir flere jevnaldrende og større sosial bredde. Det kan gjøre elevmiljøet mindre sårbart for små årskull, konflikter og skjev fordeling mellom klassene. Dokumentet peker også på at det ikke først og fremst er skolens størrelse som er avgjørende for elevene, men hvor store klassene er. En samlet skole gir større fleksibilitet i hvordan elevene kan fordeles i klasser, og dermed jevnere gruppestørrelser over tid.

Ulik situasjon for Jøa, Otterøy og Bangsund

Dokumentet beskriver at de tre skolene har ulike forutsetninger. Bangsund har et mer robust elevgrunnlag, særlig dersom elevene fra Bangdalen inngår i kretsen. Otterøy har færre elever per trinn, og er mer sårbar for framtidig elevnedgang. Jøa har svært små elevgrupper på ungdomstrinnet allerede fra 2026/27, med bare 12 elever totalt fordelt på tre trinn. Det gjør undervisningen sårbar og vanskelig å organisere i rene årstrinn.

Skolebygg og fasiliteter

Ungdomstrinnet har stort behov for spesialrom, valgfag og fagspesifikke læringsarenaer. Dokumentet peker på at dagens ungdomsskoler i sentrum ikke har bygg som er gode nok til å samle alle elevene, og at både Namsos og Høknes ungdomsskole har utfordringer med kapasitet, inneklima og slitasje. Derfor forutsetter scenarioet enten en ny skole eller en totalrenovering og utbygging av en av de eksisterende. Et nytt eller totalrenovert bygg vil kunne gi bedre undervisningsrom, spesialrom, inneklima og uteområder.

Lærere og fagmiljø

En felles ungdomsskole vil gi et betydelig større fagmiljø blant lærerne. Det gir bedre mulighet for spesialisering, samarbeid, felles planlegging og støtte i vurderingsarbeidet. Små ungdomsenheter er mer sårbare for fravær og rekrutteringsutfordringer, mens en større skole gir mer robuste profesjonsfellesskap og bedre forutsetninger for faglig utvikling. Dokumentet viser også til at elevene selv legger størst vekt på lærerens kompetanse, ikke nødvendigvis at de har samme lærer i mange fag.

Reise og reisetid

Reiseveien vil øke for noen elevgrupper, særlig for elever fra Jøa. Dokumentet peker på at dette er et reelt og viktig hensyn, og at økt reisebelastning må møtes med kompenserende tiltak. Eksempler som nevnes er leksehjelp og aktivitetstilbud i forlengelse av skoledagen. Hvor stor belastningen blir, må vurderes nærmere når lokaliseringen av en eventuell ny skole er avklart.

Like muligheter

En felles ungdomsskole skal gi alle elever tilgang til samme faglige bredde, valgfag og støttefunksjoner, uavhengig av hvor de bor. Tanken er at en større og mer samlet struktur gir mer likeverdige tilbud, både faglig og sosialt.

Økonomi

Scenarioet gir betydelig strukturell effekt, men krever også store investeringer. Samlet investeringskostnad er beregnet til rundt 216 millioner kroner, mens vedlikeholdsetterslepet på dagens to ungdomsskoler i sentrum er anslått til rundt 189 millioner kroner. Dokumentet peker på at forskjellen mellom disse beløpene er langt mindre enn selve investeringen kan gi inntrykk av, men understreker også at kostnadene er regnet i 2020-kroner og må oppdateres. Driftsmessig er det beregnet betydelige innsparinger, særlig dersom flere ungdomstrinn samles i samme struktur.

Barnets beste

Vurdering

Scenarioet kan gi klare fordeler gjennom større fagmiljø, flere jevnaldrende og bedre skolebygg. Samtidig vil noen elever få lengre reisevei, og overgangen til en stor skole kan være krevende for enkelte. Dokumentet understreker at dette krever god planlegging, arbeid med inkludering og kulturbygging, og særlig oppfølging av elever som trenger ekstra støtte.

Konklusjon

For ungdomstrinnet vurderes fordelene knyttet til faglig bredde, sosial robusthet og profesjonsfellesskap å veie tungt. Scenarioet vurderes derfor å kunne være til barnets beste samlet sett.

Det må imidlertid bemerkes at dette er en helhetlig og generell vurdering, da vi ikke har grunnlag for å ta stilling til hva som er det beste for det enkelte barnet.

Samlet vurdering

Dokumentet vurderer at en felles ungdomsskole kan styrke både læring og trivsel gjennom moderne lokaler, bedre inneklima, større fagmiljø og flere jevnaldrende. Samtidig er dette et stort grep som krever investeringer, god planlegging og avveininger knyttet til reisevei for noen elevgrupper.

Kort oppsummert

Gir mulighet for en moderne og samlet ungdomsskole med bredere fagtilbud og større elevmiljø, men krever store investeringer og kan gi lengre reisevei for noen elever.